Russian Blue – historisk bakgrunn

I Norge skiller vi ofte mellom den skandinaviske og den amerikanske typen. I tillegg har vi den engelske typen. En blanding av skandinaviske og amerikanske linjer omtales ofte som den moderne typen selv om det egentlig ikke er en egen variant av rasen.

I avlsarbeid velger oppdrettere vanligvis å jobbe mot en bestemt standard. Slik beholder de ulike variantene av rasen sin særegenhet.

I denne artikkelen ønsker vi å gi en liten introduksjon av de tre typene og vi ser på hva som skiller dem, og hva de har til felles. For å kunne gjøre det, begynner vi med rasens opprinnelse, og ser på hvordan den har endret seg over tid.

De tre typene

De tidlige årene

Det antas at den blå slanktypete korthårskatten kom til England med båter fra Arkhangelsk i Russland, kanskje allerede så tidlig som på 1600-tallet. Kattene skilte seg ut fra de lokale, britiske kattene med samme farge (British Blue) ved at de var slankere (noe om hode?) og hadde en mer sølvaktig farge på pelsen. Disse ble raskt populære, og det ble importert et stort antall slike katter fra Russland til England.

De importerte blå kattene ble for første gang vist på en utstilling i London i 1875 under navnet Arkhangelsk-katten. Arkhangelsk-katten ble tatt vare på og ren-avlet, og etter hvert oppsto begrepet Russian Blue for å skille dem fra den kraftigere, britiske kattetypen.

I «The Book of the Cat» (1903) beskriver forfatteren Frances Simpson Arkhangelsk-katten. Den hadde kileformede ansikt, var lengre i hodet enn den lokale Britiske blå, og ørene var mer fremtredende. Pelsen var jevn blå med en blåaktig-lilla fargetone uten sot eller rusten nyanse. Det var ønskelig at øynene skulle være dyp oransje, men Simpson gjør det helt klart at dette var sjelden hos Arkhangelsk-katten, og at grønn eller grønn-gul var den vanligste fargen.

Noen år senere, i «Our Cats» (25 juli, 1908) er det trykket en standard som tydelig fremhever forskjellene mellom British Blue og Foreign Blue, der sistnevnte er den importerte Arkhangelsk-katten som senere får navnet Russian Blue.

STANDARD blå korthåret, Our Cat, 25 juli 1908

Den største forskjellen fra dagens standard er øyefargen. Øyefargen skulle være oransje eller gul fremfor den karakteristiske smaragdgrønne fargen som er så premiert i dag. Men vi ser av poengfordelingen at det var lagt lite vekt på øynene hos Foreign Blue, mens pels og farge utgjorde hele 50% av alle poengene. Det legges vekt på at en lysere blå eller medium blå var å foretrekke. Kroppen skulle være smidig og grasiøs med lengre ben og nakke enn hos British Blue. Videre ser vi at ørene skal/skulle være relativt store, brede ved basen og sitte bredt på hodet.

På den tiden ble alle blå katter vist i samme klasse på utstillinger, og det ble heftig debattert om det var hensiktsmessig å avle de russiske og britiske blå kattene sammen eller om de importerte kattene kun skulle avles innad med hverandre. Det ble et visst nivå av kryssavl mellom dem, som senere skulle vise seg å ha uheldige konsekvenser. Først i 1912 ble det opprettet egne klasser for British Blue og Foreign Blue. Som resultat av kryssavl mellom dem, finner vi katter som er registrert som både British Blue og Foreign (Russian) Blue, og vi finner britiske korthår på de tidlige russiske blå stamtavlene som vil fortsette å ha innflytelse gjennom årene som kommer.

Populariteten for Foreign Blue fortsatte å øke, og rasestandarden ble mer definert. For eksempel ble grønne øyne en nødvendighet (Fur & Feather, 22 juni 1928).

STANDARD Foreign Blue, Fur & Feather, 22 juni 1928

To store endringer fra tidligere standard gjorde at pelsen skulle være medium til mørkeblå (tidligere var medium til lyseblå å foretrekke) og øyne er blitt viktigere (10 poeng) samt fargen er endret til livlig grønn.

Legg merke til at tidlig standard spesifiserte oransje øyner, mens de opprinnelige importerte Arkhangelsk-kattene alle hadde livlig grønne øyne (Hus, 1933, s.62). På grunn av kryssavlen mellom British Blue og Foreign Blue var svært få av Foreign Blue rendyrket, med det resultat at få av dagens katter hadde den opprinnelige dype grønne øyefargen. Også pelsen skulle vise seg å være et problem for mange katter. Mens den opprinnelige Arkhangelsk-katten ikke hadde antydning til spøkelsesmarkeringer eller tabbymarkeringer (Hus, 1933, s.62), hadde mange av datidens katter hint av tabbymarkeringer, et sikkert tegn på britisk blod.

I 1933-standarden kom en ny endring. Øyne ble enda viktigere (15 poeng), ører ble viktigere (15 poeng), og hodeskallen ønskes da flat og smal, pannen tilbaketrukket, noe som gir en kileformet effekt. I 1939 ble navnet på rasen endret fra Foreign Blue til Russian Blue.

Tre ulike retninger

Annen verdenskrig gikk hardt utover rasen (som den gjorde for de fleste raser), men tidlig på 1940-tallet klarte oppdrettere å gjenoppbygge bestanden blant annet ved å bruke blåmasket siameser for å øke avlsmaterialet. Arbeidet med å rekonstruere rasen skjøt fart parallelt i England, Skandinavia og Nord Amerika, og vi har i dag de tre typene med visse variasjoner i utseende.

Frem til 1950-tallet var de Britiske, Nord Amerikanske og Skandinaviske kattene like. Dette er ikke så overraskende med tanke på at skandinaviske og britiske linjer ble blandet alle tre steder. Det er var kun små nyanser som skiller skilte dem. Alle hadde moderate værputer, korte kiler med ører som vippet litt utover og store øyne. Etter hvert ble karantenereglene strengere, spesielt til de britiske øyene, og import mellom landene avtok.

Hvorfor ble det tre ulike typer av Russian Blue?

I sitt avlsarbeid ønsker oppdrettere å utvikle forskjellige egenskaper hos kattene basert på standarden. Men standarden er åpen for diskusjon, og i tolkning av standarden har oppdrettere en tendens til å utvikle seg langs ekstremer. Gradvis utviklet de tre typene seg i seg i ulike retninger, som vi ser resultatet av i dag. De britiske og nordamerikanske kattene beveger seg til motsatte ytterpunkter mens de skandinaviske kattene holder seg i utgangspunktet et sted midt imellom. Den amerikanske typen har en lysere farge på pelsen og ørene sitter litt lavere på hodet i forhold til den skandinaviske typen. Den engelske typen har høyere sittende ører, tettere mellom øynene, samt litt lengre og smalere hode enn den skandinaviske. Den engelske typen mangler også den profilmerkede vinkelen på øyenbrynene.

Det finnes mange forskjellige katteforbund, hver med sin standard for rasen (lenke til standarder). Det ledende forbundet i Norge og Europa er FIFe, i USA er det CFA og i Storbritannia GCCF. Disse standardene reflekterer ulikhetene mellom typene, som vi ser på bildet ovenfor. For eksempel skal ørene etter GCCF standarden (Britisk type) «sitte vertikalt til hodet med minst en ørebredde mellom dem» mens CFA standarden (Amerikansk type) spesifiserer at «ørene skal sitte langt fra hverandre, like mye på siden av hodet som på toppen av hodet».

Det er blitt lettere å importere katter, og i dag importerers og eksporteres katter i større grad enn før. Vi ser spesielt en økende utveksling av linjer mellom oppdrettere i CFA og FIFe. FIFe-kattene som utmerker seg på utstillinger i Europa blir gradvis mer og mer lik sine Amerikanske søsken, og skaper debatt i miljøet om hva som er riktig.

Rasestandarden tolkes forskjellig, både av oppdrettere og dommere. De ulike tolkingene har påvirket utviklinger av både Russian Blue og andre raser gjennom tidene.

Saklige diskusjoner rundt standard og respekt for de ulike tolkninene av denne, bidrar til et hyggelig fellesskap for alle med interessen for rasen.

Den skandinaviske typen

Pierette (f.1941) – Første Russian Blue i Danmark

Vi vet svært lite om Pierette, annet enn at hun ble født 23 april 1941, var eid av tapetmester Waldemar Schæffer og ble registrert som Russian Blue i 1944 like før sin første utstilling. Stamtavlen hennes viser at begge foreldre er ukjent (som tyder på at hun mest sannsynlig var en vanlig grå huskatt). Pierette var den eneste Russian Blue i Danmark og ble paret med en brunmasket siameser Longfellow of Annam. Sammen fikk de flere blå kattunger som ble registrert som Russian Blue. To av kattungene, Muzette of Rossia og Casimir von Elsdorff, ble kjøpt av Lis Langberg. Dette ble starten på hennes oppdrett Finlandia.

Muzette of Rossia (f.1945)

Muzette ble vist på mange utstillinger og høstet mye ros og beundring. Hun ble paret med broren Casimir, og sammen fikk de datteren Anita av Finlandia som skulle vise seg å ha stor innflytelse for rasen ikke bare i Skandinavia, men på verdensbasis.

Etter en vellykket utstilling i Stockholm i 1947 der både Muzette, Casimir og Anita ble stilt ut, ble Anita solgt til svenske Karin Olsen.

Casimir von Elsdorff (f.1945)

Casimir hadde flere kull i Skandinavia, blant annet med kullsøster Muzzete og deres datter Anita af Finlandia, før han senere ble eksportert til USA og ble en av grunnpilarene for amerikanske linjer.

Anita af Finlandia (f.1947) – Første Russian Blue i Sverige

Anita er Sveriges første Russian Blue og er den 2. katten som blir stambokført i Sverige. Hun blir bare 4 år gammel, men produsere i løpet av hennes korte liv 24 kattunger (ifølge den svenske russian blue klubben) under oppdretten «av Olsenburg.»

Hennes første kull var med faren Casimir, og sammen fikk de sønnen Pjåter af Olsenburg. Da Casimir senere ble eksportert til USA, beholdt Karin Pjåter som avlshan, og Pjåter ble paret tilbake til moren Anita. Dette ble starten på et samarbeid mellom Finlandia og av Olsenburg for å utvikle Russian Blue som rase som skulle vare i mange år. Anitas avkom ble eksportert ut i Europa og til USA, og det er takket dere innsatts, Russian Blue i Skandinavia ble så høyt verdsatt.

Hans af Bellahøj (f. 1950)

Hans af Bellahøj er et lite mysterie. Både moren og faren er registrert som blåmasket siamesere, men det er generelt akseptert at Hans var ensfarget blå og veldig lik en Russian Blue. Det er ikke mulig for to masket katter å få en ensfarget kattunge. Mest sannsynlig var farfaren helt or delvis en blå huskatt.

Gjennom datteren hans Blue Belle finner vi linjene hans igjen over hele verden.

Blue Belle of Finlandia (f.1957)

(Mor til Blue Moon of Finlandia).

Blue Belle er datter av Hans af Bellahøj og barnebarn til Anita av Finlandia.

Blue Bell hadde minst 29 kattunger, hvorav flere ble eksportert til USA og dannet grunnlaget for kjente Amerikanske linjer som Velva og Hy-Line.

Bildet viser Blue Belle sammen med hennes blåmaskede kattunger. Ettersom maskegenet er recessivt, det vil si at det kan ligge skjult i linjene og dukke opp hvis genet kommer fra begge foreldrene, hender det en gang iblant at russere får blåmaskede kattunger. Disse har avlsforbud og kan ikke registreres som annet en kosekatter.

Blue Moon av Mølleby (f.1958)

Stamtavle – Blue Moon av Mølleby

Blue Moon, født i 1958, regnes av mange for å være den vakreste Russian Blue gjennom tidene og fremstår den dag i dag for tilhengere av den Skandinaviske typen som modell for den perfekte Russian Blue.

I stamtavlen hennes finner vi igjen Anita av Finlandia, Casimir von Elsdorff, og Pjåter af Olsenburg.

Blue Moon hadde 28 kattunger, som ble eksportert over hele verden.

Russian Blue i Norge

Lite er kjent om historien til Russian Blue i Norge. Klubben jobber med å kartlegge dette. Kjenner du til noe som kan være av interesse, vil styret sette pris på denne informasjonen.

Den Amerikanske typen

Det fantes Russian Blue i USA tidlig på 1900-tallet, men vi vet lite om dem og vi finner dem ikke igjen i senere stamtavler. Starten på den moderne Amerikanske Russian Blue er i 1947 da Mr.C.A. Commaire fra Texas importerte to katter, Dunloe Jan og Dunloe Bluesilk fra Storbritannia. Senere kjøpte han også Casimir von Elsdorff og to jenter fra Finlandia (Annie og Catharina). Dunloe kattene var lysere enn sine skandinaviske søsken, mens de skandinaviske kattene hadde store runder øyer, to trekk som vi finner igjen i dagens moderne amerikanske katter.

En av de store oppdretterne i USA som fremdeles er aktiv i dag er Velva. I Velva’s oppstartskatt Pam-San’s Silver Token of Velva (f.1966) finner vi igjen de skandinaviske kattene Blue Moon of Molleby, Blue Bell of Finlandia og Hans af Bellahoj for å nevne noen.

For mange Amerikanske oppdrettere var Velva’s Mr.Ree (født i 1969) et skifte til mer ekstreme katter. Det ble spekulert i om hans mor hadde vært paret med en oriententaler, for å kunne få en så ekstrem type. Ironisk nok, ser vi på stamtavlen til Mr. Ree, kan man spørre om det ekstreme utseende kan ha kommet fra hans Skandinaviske linjer (husk at Hans af Bellahoj, som han slekter på, er registret som russer men begge foreldre er siamesisk).

Velva’s Hallelujah Baby of Sahara (f.1971)

Mr. Ree sin sønn, Velva’s Hallelujah Baby of Sahara, omtales som en av de første virkelig lyse kattene.

GC RW Hy-Line Dr Zhivago of Tsar Blu (f.1973)

Også GC RW Hy-Line Dr. Zhivago of Tsar Blu (født 1973) er en katt som bemerket seg med sin lyse pels og store runde øyner.

GC NW Tsar Blu’s Zane Grey DM (f.1978)

En annen av USA sine store oppdrettere, som også fremdeles er aktiv ved skrivende stund, er Tsar Blu. En av Tsar Blu sine mest berømte katter gjennom tidene er GC NW Tsar Blu’s Zane Grey DM.

Zane Grey satte presedens i 1979-80 ved å bli den første Russian Blue valgt som beste korthår i CFA. I tillegg hadde han inntil da høyeste poengsum av en russian blue i løpet av en showsesong.

Zane er et eksempel på en av de mer ekstreme etterfølgerne etter Mr. Ree. Vi ser her et tydelig skille mellom de amerikanske og de skandinaviske kattene på den tiden. Oppdrettere som tapte mot Zane (og Zsa Zsa) på utstillinger mente disse kattene var feil type og lignet for mye på orientalere.